En sær morgen

Det rare skjedde, det rare som er den typiske, dårlige unskyldningen man kan komme med som ingen tror på.. Dette skjedde meg denne morgenen.

Vibeke forsov seg, greit nok det, 08.30 våknet hun, det var da hun skulle være på skolen. Men, hun hadde ikke prøve før 11.00 denne dagen, hun tenkte bare å være der før, for å lese.

Så, hun løper opp, inn i dusjen, kler på seg, også tenker hun: "oi, jeg er så trøtt, jeg sminker meg i sengen" (dette har en venninne tipset meg om at er så lurt)

Og der sovnet hun..... neste hun ser er at klokken er 11.00

MADRID

Det var en gang, en klasse, klasse 3aac på Heltberg gymnas, de fant ut for ca en månedsiden at "nei, nå tar vi en tur til Madrid" - Så vi gjorde det.
Onsdag 22 November var dagen, bussen til Torp gikk 16.45. Rundt 16.40 var alle på plass, med bagger og sommerfugler i magen, klare til avreise. Samtalene var vel om vekten på baggen, været i Madrid (som skeptismen var regnet...) og passene og reiseforsikringen.

Endelig, etter lang lang reise buss-fly(trangt)-buss kom vi til hostellet, ja, jeg skrev hostellet, ikke noe hotell her i gården nei.. Los Amigos het det _aldri dra dit..

Alle ni jentene kom inn på et rom, gule køyesenger og en kort arm mellom sengene. baggen ble plasert oppå skapene, eller sånne "skole lockers.." som også var gule. Bra match til det limegrønne veggene......

Så var vi klare for fem dager, som skulle bli fult med mange gale spanjoler som ikke kunen et ord engelsk, et par litt spessielle lærere, 25 ungdommer som ville være sent hjemme hver dag, mye trach mat og litt shopping og lærdom..

Siste natten endte på hotell - den beste beslutningen jeg har gjort på lenge! :)

Dette er bare en smule av hva som har skjedd i Madrid, en fin by sådann!

2. Verdenskrig.....
Sær greie det der.., kjedelig greie det der...

Og, jeg mener, her sitter vi i det rare klasserommet, som ikke eier oksygen, og alltid er varmt.
Læreren står forran med sine merkelige klær han alltid har på seg,utenom at han nå har tatt på seg langbukse da, som han sier, det er litt kaldt da...

Hvertfall, der står han og skal fortelle og "lære" oss om andre verdenskrig. Selv er han fasist, og hater alt som har med krig og gjøre, men alikevel har han studert historie, og elsker det over alt på jord..

Det er greit nok, men jeg tenker som så, i morgen er det prøve.
Jeg sliter, det er ikke til å skyve under en stol, men som alle vet, det finns alltid en eller annen måte å smiske med læreren?!

Kanskje trikset denne gangen er å bare skrive om hvor forferdelig krig er i annenhver setning?!

12. November 2006

Det er datoen jeg fylte 18 år..
Flere har spurt, hvordan er det å bli atten , er det ikke spessielt?

Tenker som så..
Livet har ikke forandret seg så veldig.. jeg er blitt litt sliten denne uken, fått om andre verdenskrig på skolen, men ellers er hverdagen ganske vanlig.

Men Feiring!
Ja, det hører med på bursdag! Feringen fant sted på lørdag, det var gøy! Gode venner samlet, praten gikk, maten ble spist, og drikken forsvant ned mellom de fine klærne! (noen fikk litt mer enn andre)
Overraskeleser og gode kommentarer var det fler av, musikk i alle sjangre og latter fylte rommet!

Så var det søndag..
Pust.. Ja, nå er jeg 18 år, og sliten!
Skal jo sies at det har kommet tanker i hodet som:
"jammen, nå kan jeg jo stemme på neste valg"
"nå kan jeg gå ut og drikke øl med mitt eget bankkort om jeg vil"
"nå kan jeg få meg visakort, sånn at alle pengene mine lettere kan bli borte om det blir stjålet"
"jeg slipper mamma sin underskrift på alt :)"
"tja, nærmer meg mer og mer studietiden"
"tihi, slipper alle prinsippsaker!! tihi"

Listen kan fortsette! Er litt digg da, føler meg liksom litt lettet, men er ikke som om hele verden har forandret seg! hverdagen er den samme, det er bare min underskrift som gjelder og tallet 18 som står skrevet..

Men igjen, en fantastisk feiring! og det skal bli fler i fremtiden!!
og ikke minst en masse konserter! - Gleder meg Cathrine!